En blogg om scrapbooking, skravling, oppussing, kokkelering, språkligheter, håndarbeid m.m...
onsdag 30. desember 2009
mandag 21. desember 2009
Ullsokker til Helene
Bursdagsgave til Helene. Det virket som hun ble glad for å få noen myke, varme sokker å ha på beina nå som det er 11 minus i Trondheim. Sokkene er strikket med inspirasjon fra raggsokkoppskriften i boka "Myk start" kommentert i dette innlegget.
mandag 7. desember 2009
Adventslys
torsdag 3. desember 2009
Mia 3 år
Hei, jeg heter Mia, og jeg vet ikke at jeg har bursdag i dag. Logrometeret går, og jeg vet ikke hvorfor. Så lenge du kan klappe den myke, hvite pelsen min, er jeg verdens lykkeligste hund. Det beste jeg vet er å sitte på lur og vente på at noe skal falle ned når Richard spiser. Jeg liker også når døra sier ding-dong, og å overlesse gjestene med all min lodne pels. Hvorfor ikke alle synes å springe etter halen sin er ubeskrivelig stas, er utenfor min fatteevne. Uansett, hurra for meg og mine 3 år! Nå får jeg et kjøttbein og blir klødd bak øret. Er ikke livet herlig?

Kalender for 2010
torsdag 26. november 2009
Sjokolade
Å lete etter empiri som begrunner handingene dine, kalles i vitenskapsteoriens verden for induksjon. Det er med andre ord ikke noe i veien for å finne gode argumenter for å kose seg litt ekstra på en vanlig hverdag. Hvis du for eksempel bare må ha en sjokolade, kan en god grunn være at du er sulten. Hvis du ikke er sulten, kan det tenkes at du fortjener det siden du akkurat har levert hjemmeeksamen. Om hjemmeeksamen slett ikke gikk så bra, og du egentlig skammer deg litt over å ha levert tidenes mest usammenhengende tekst med åpenbare paralleller til en raggsokk strikket av restegarn i både ull, nylon, bomull og tanntråd, kan det tenkes det er litt synd på deg, og du trenger sjokoladesøt trøst. Har du derimot ikke levert eksamen, men er uproduktiv og kjeder deg, kan sukkeret i sjokoladen få fart på energien. Og er det egentlig så sikkert at sjokolade er så innmari fælt for tennene? Ta en bit og finn det ut. Enhver handling du foretar deg og enhver påstand bør underbygges empirisk. For en positivist er bare det observerbare sant og sikkert, og er sjokoladen borte, kan ingen vite at du har spist den.
mandag 23. november 2009
Huset med drømmene

mandag 16. november 2009
fredag 13. november 2009
onsdag 11. november 2009
Året hjemme med mamma
mandag 9. november 2009
Gårsdagens farsdag
fredag 6. november 2009
Gammel nyhet blir som ny i mangel av godt alternativ
Siden jeg sitter her på lesesalen og ikke gidder å åpne bøkene, så kunne jeg like gjerne skryte av vårt siste innfall på kjøkkenet. Nå er denne nyheten snart 1 måned gammel, så de fleste potensielle lesere av denne bloggen vil kanskje himle med øynene og si "velkommen etter, Eli...", men jeg hadde bloggabstinenser, så gamle nyheter får duge inntil kreativitetens demning brister igjen.

Ja altså, for den som lurte, "nyheten" er de blå flisene mellom benken og overskapene, og ikke minst fugemassen som pryder de 3 millimeterne mellom hver enkelt flis.
Ja altså, for den som lurte, "nyheten" er de blå flisene mellom benken og overskapene, og ikke minst fugemassen som pryder de 3 millimeterne mellom hver enkelt flis.
tirsdag 3. november 2009
torsdag 29. oktober 2009
lesesalsplassen
opp en oktobermorgen
tidlig, før alle andre
trosset tokter og tanntrass fra ettåringen
og endelig levert i barnehagen
går jeg inn døra på Helga Eng
en lav summing fra morgentrøtte studenter
nytraktet kaffe og boller dufter lovende om en effektiv studiedag
jeg vet det vil komme en tid utpå våren
kanskje en uke før levering
når inspirasjonen er død
og lesesalen lukter kaffesøl og nedbitte blyanter
og alt du hører er tunge tastaturtrykk og frustrert riving i håret
ord som disse er en glemt provokasjon
men lesesalsplassen er bare min
og ikke klissete barnehender sin
i stillheten og roen hvor bøkene står oppstilt
alfabetisk eller hvert fall i en slags orden
en tidlig morgen
utenfor kan bare verden haste forbi
jeg sitter her - bare meg og kaffen
og den boblen av glede når jeg oppdager
at bokskapsnøkkelen dessverre er igjen hjemme
der et sted
tidlig, før alle andre
trosset tokter og tanntrass fra ettåringen
og endelig levert i barnehagen
går jeg inn døra på Helga Eng
en lav summing fra morgentrøtte studenter
nytraktet kaffe og boller dufter lovende om en effektiv studiedag
jeg vet det vil komme en tid utpå våren
kanskje en uke før levering
når inspirasjonen er død
og lesesalen lukter kaffesøl og nedbitte blyanter
og alt du hører er tunge tastaturtrykk og frustrert riving i håret
ord som disse er en glemt provokasjon
men lesesalsplassen er bare min
og ikke klissete barnehender sin
i stillheten og roen hvor bøkene står oppstilt
alfabetisk eller hvert fall i en slags orden
en tidlig morgen
utenfor kan bare verden haste forbi
jeg sitter her - bare meg og kaffen
og den boblen av glede når jeg oppdager
at bokskapsnøkkelen dessverre er igjen hjemme
der et sted
onsdag 21. oktober 2009
Alternative julegaver
Ifølge Fremtiden i våre hender rekker de fleste norske barn ikke å leke med alle lekene de eier. Og de fleste blant oss voksne har altfor mange ting som vi ikke vet hvor vi skal gjøre av. Hvert år slår handelsstanden i Norge ny rekord i julehandelomsetningen. Vi blir rikere og rikere, bruker mer og mer penger, og får stadig mer ting å fylle hjemmene våre med.
Jula er en flott anledning til å vise hvor mye vi setter pris på hverandre. Så jeg synes ikke vi skal slutte å gi hverandre julegaver. Jeg synes bare vi skal tenke oss litt mer om hva vi velger å gi. De fleste syns det er vanskelig å finne den perfekte gaven til venner og familie som har «alt». Men ikke kjøp en tilfeldig ting bare for å ha en ting å gi. La oss ikke bidra til at samfunnet vårt blir enda mer kommersialisert dersom det finnes fine alternativer. Det er ikke dermed sagt at det er en dårlig ide å gi bort ting. Ting kan være veldig fint å få. Tenk hvor glad ungen blir hvis han får akkurat den leken han har gått og drømt om, og hvor glad pappa blir hvis han endelig får CD-en han har lett etter i en årrekke. Det er om å gjøre å glede hverandre til jul.
Jeg har samlet en rekke tips her til fine alternativer til julegaver. Det er mye forskjellig, både dyrt og billig, kjøpt, hjemmelaget og tjenester. Det er også en del «ting», men som har en gjennomtenkt funksjon.
Er stor fan av gavekort :) Det kan være alt mulig rart. Klippekort på å ta oppvasken, søndagsfrokost, barnepass, ta back-up av data på pc-en, plenklipping... Det er bare fantasien setter grenser.
Småbarnsforeldre kan ikke få noen bedre gave enn barnepass!
Hjemmebakt brød levert på døra en søndags morgen.
Hjemmelaget frokost levert på døra (uten at det bærer preg av overraskelsesbesøk)
Hjemmelagde tørkede urter
Strikke sokker, brodere, pynte en gammel ting, for eksempel male opp igjen noe som er slitt (blir som ny!). Male et bilde?
Hjemmebrent CD med sanger (denne var en slager i tenårene mine)
Gi noen en hobby? Som et malerskrin og lerret eller et smykkelagings-sett
Bli-ny-dag: ta med deg vennen din ut og gi klestips, sminkeråd etc. Spander en kaffe.
Å få en opplevelse er noe mange setter ekstra stor pris på. Problemet er bare at det kan koste en del. Her kan nevnes; konserter, kino, musikal, teater, standup, galleri eller utstillinger. Kjempemorsomt. Mange ønsker seg skikkelig skjem-bort-opplevelse som spa eller aromaterapibehandling. En sliten rygg kan ønske seg en time hos massør?
Men det finnes billigere opplevelser å gi bort! «Befaring» rundt omkring i hagen hvor man komme med konkrete tilpassede hagetips. Ofte kan en annen ha et helt annet blikk for ting i hagen som den som bor der kanskje har sett seg blind på. Er det noen løse planker i gjerdet som bare ble glemt? Kunne den lille kroken gjort seg med en liten busk? Gjør det litt gjennomført og ta med hammer'n slik at gjerdet kan fikses der og da, og ikke bare blir glemt. Bruk fantasien og kreativiteten og trekk fram det du er god på.
Vi ga bort en hytte-/fjelltur til pappas 60-årsdag hvor han skulle få med de utflytta barna med på hytta igjen, og det tror jeg han syns var veldig koselig. Han fikk også en konsert med sine sang- og musikkglade døtre.
Gi noen en opplevelse i form av å spise ute sammen på kafe/restaurant. Betal noe av eller hele deres regning? Hyggelig og sosialt og mat må man jo ha likevel. Eventuelt billigversjonen: be dem hjem til dere. Kanskje enda hyggeligere :)
For barnefamilier hvor både giver og mottaker har barn: Ha en leke-date på Lekeland sammen. Ungene har det gøy og får brukt kroppen, og de voksne kan ta en kaffe og prate.
Arranger juleverksted i førjulstida hvor venner kan komme og lage julegaver sammen. Server gløgg og pepperkaker. Så får dere en hyggelig opplevelse attpåtil. Det finnes en del mer enn bare dorullnisser som faktisk er ganske lett å lage på en kveld, og som blir dekorativt og føles bra å gi bort.
Alternativt kan man gi bort en hobbydag/kveld. Det kan du gi bort til flere. Mange møtes og lager ting sammen. For eksempel kortlaging, decoupage, trolldeig etc. Det dere lager kan jo være julegaver til neste år?
Hjelpe noen en hel dag med å flytte? Male hus? Kappe ved?
Klippekort på å lufte hunden. Til travle familier som alltid har dårlig samvittighet for hunden sin.
Eller som noen jeg hørte om som «ga» seg selv bort som slave en hel dag?
Til kjæresten/ektefellen: en romantisk hjemmelaget treretters middag med levende lys?
Brente mandler, eller hva med hjemmebakte boller?

Brenne en CD med gamle bilder av ting man har gjort sammen?
Fotoalbum fra «gamle dager», perfekt gave til en gammel venn!
Det er kanskje mye brukt, men jeg syns en genial gave er å gi en bok eller CD eller film som du selv har hatt glede av. Gi den gjerne bort brukt.
Tegn en tegning og ram den inn.
Kalender med bilder av sjarmtrollet er blitt en slager i vår familie. Og alle trenger jo en kalender for neste år. Og en venninne ga en enda litt mer spennende kalender til sin kjære en jul...
Fotobok hos fotoforhandler passer å gi til familiemedlemmer. Blir veldig stilig.
Abonnement på blad, magasin. Eller kanskje et fadderbarn? Eller hva med en geit eller en symaskin hos Kirkens Nødhjelp?
Eller kjøp en fin notatbok og skriv inn noen av dine beste oppskrifter i den, så kan mottakeren fylle på etter hvert. På aller første side skriver du en liten hilsen, at dette var en julegave fra deg i 2009.

Om du liker å male, kan du kjøpe fat, kopper eller ildfaste skåler på f.eks. IKEA. Så kjøper du porselensmaling på hobbybutikk eller Clas Ohlson (koster rundt 60-70 kr.), og maler motiver eller ord på dem.
Se etter i gamle esker, i boder og på loftet etter ting du ikke bruker mer. Guttungen har kanskje noen leker han har vokst fra, men som er like hele og bare står og støver ned? Kanskje du finner en lampe som noen kan få bruk for, eller fine terracottapotter som bestemor kan ha i hagen sin? Dekorerer du dem så blir det dessuten en personlig vri på det. Men ikke gi bort ødelagte ting.
Man kan i familien eller vennegjengen avtale at istedenfor julegaver skal alle gi bidrag til et felles beløp til veldedig organisasjon (denne prøvde vi i familien vår, bare pass på at alle er enige på forhånd om hvilken organisasjon det er snakk om).
Jeg hørte om en familie en gang som hadde gjort noe lurt. Istedenfor at alle hadde en julegave til hver og en i familien, hadde alle én person hver de skulle gi noe til.
For eksempel: bestefar gir til Ole, Ole gir til tante, tante gir til Anne, Anne gir til mamma, mamma gir til pappa, pappa gir til bestefar osv. For at det skal bli rettferdig, bør fordelingen skje ved loddtrekning.
Hvorfor er det så skadelig med alt avfallet vi skaper? På denne linken kan du lese mer om dette og mer om alternative gavetips til barn: http://www.folkevett.no/miljoetips/barn/gaveideer-til-barn/
Jula er en flott anledning til å vise hvor mye vi setter pris på hverandre. Så jeg synes ikke vi skal slutte å gi hverandre julegaver. Jeg synes bare vi skal tenke oss litt mer om hva vi velger å gi. De fleste syns det er vanskelig å finne den perfekte gaven til venner og familie som har «alt». Men ikke kjøp en tilfeldig ting bare for å ha en ting å gi. La oss ikke bidra til at samfunnet vårt blir enda mer kommersialisert dersom det finnes fine alternativer. Det er ikke dermed sagt at det er en dårlig ide å gi bort ting. Ting kan være veldig fint å få. Tenk hvor glad ungen blir hvis han får akkurat den leken han har gått og drømt om, og hvor glad pappa blir hvis han endelig får CD-en han har lett etter i en årrekke. Det er om å gjøre å glede hverandre til jul.
Jeg har samlet en rekke tips her til fine alternativer til julegaver. Det er mye forskjellig, både dyrt og billig, kjøpt, hjemmelaget og tjenester. Det er også en del «ting», men som har en gjennomtenkt funksjon.
Er stor fan av gavekort :) Det kan være alt mulig rart. Klippekort på å ta oppvasken, søndagsfrokost, barnepass, ta back-up av data på pc-en, plenklipping... Det er bare fantasien setter grenser.
Småbarnsforeldre kan ikke få noen bedre gave enn barnepass!
Hjemmebakt brød levert på døra en søndags morgen.
Hjemmelaget frokost levert på døra (uten at det bærer preg av overraskelsesbesøk)
Hjemmelagde tørkede urter
Strikke sokker, brodere, pynte en gammel ting, for eksempel male opp igjen noe som er slitt (blir som ny!). Male et bilde?
Hjemmebrent CD med sanger (denne var en slager i tenårene mine)
Gi noen en hobby? Som et malerskrin og lerret eller et smykkelagings-sett
Bli-ny-dag: ta med deg vennen din ut og gi klestips, sminkeråd etc. Spander en kaffe.
Å få en opplevelse er noe mange setter ekstra stor pris på. Problemet er bare at det kan koste en del. Her kan nevnes; konserter, kino, musikal, teater, standup, galleri eller utstillinger. Kjempemorsomt. Mange ønsker seg skikkelig skjem-bort-opplevelse som spa eller aromaterapibehandling. En sliten rygg kan ønske seg en time hos massør?
Men det finnes billigere opplevelser å gi bort! «Befaring» rundt omkring i hagen hvor man komme med konkrete tilpassede hagetips. Ofte kan en annen ha et helt annet blikk for ting i hagen som den som bor der kanskje har sett seg blind på. Er det noen løse planker i gjerdet som bare ble glemt? Kunne den lille kroken gjort seg med en liten busk? Gjør det litt gjennomført og ta med hammer'n slik at gjerdet kan fikses der og da, og ikke bare blir glemt. Bruk fantasien og kreativiteten og trekk fram det du er god på.
Vi ga bort en hytte-/fjelltur til pappas 60-årsdag hvor han skulle få med de utflytta barna med på hytta igjen, og det tror jeg han syns var veldig koselig. Han fikk også en konsert med sine sang- og musikkglade døtre.
Gi noen en opplevelse i form av å spise ute sammen på kafe/restaurant. Betal noe av eller hele deres regning? Hyggelig og sosialt og mat må man jo ha likevel. Eventuelt billigversjonen: be dem hjem til dere. Kanskje enda hyggeligere :)
For barnefamilier hvor både giver og mottaker har barn: Ha en leke-date på Lekeland sammen. Ungene har det gøy og får brukt kroppen, og de voksne kan ta en kaffe og prate.
Arranger juleverksted i førjulstida hvor venner kan komme og lage julegaver sammen. Server gløgg og pepperkaker. Så får dere en hyggelig opplevelse attpåtil. Det finnes en del mer enn bare dorullnisser som faktisk er ganske lett å lage på en kveld, og som blir dekorativt og føles bra å gi bort.
Alternativt kan man gi bort en hobbydag/kveld. Det kan du gi bort til flere. Mange møtes og lager ting sammen. For eksempel kortlaging, decoupage, trolldeig etc. Det dere lager kan jo være julegaver til neste år?
Hjelpe noen en hel dag med å flytte? Male hus? Kappe ved?
Klippekort på å lufte hunden. Til travle familier som alltid har dårlig samvittighet for hunden sin.
Eller som noen jeg hørte om som «ga» seg selv bort som slave en hel dag?
Til kjæresten/ektefellen: en romantisk hjemmelaget treretters middag med levende lys?
Brente mandler, eller hva med hjemmebakte boller?

Brenne en CD med gamle bilder av ting man har gjort sammen?
Fotoalbum fra «gamle dager», perfekt gave til en gammel venn!
Det er kanskje mye brukt, men jeg syns en genial gave er å gi en bok eller CD eller film som du selv har hatt glede av. Gi den gjerne bort brukt.
Tegn en tegning og ram den inn.
Kalender med bilder av sjarmtrollet er blitt en slager i vår familie. Og alle trenger jo en kalender for neste år. Og en venninne ga en enda litt mer spennende kalender til sin kjære en jul...
Fotobok hos fotoforhandler passer å gi til familiemedlemmer. Blir veldig stilig.
Abonnement på blad, magasin. Eller kanskje et fadderbarn? Eller hva med en geit eller en symaskin hos Kirkens Nødhjelp?
Eller kjøp en fin notatbok og skriv inn noen av dine beste oppskrifter i den, så kan mottakeren fylle på etter hvert. På aller første side skriver du en liten hilsen, at dette var en julegave fra deg i 2009.
Om du liker å male, kan du kjøpe fat, kopper eller ildfaste skåler på f.eks. IKEA. Så kjøper du porselensmaling på hobbybutikk eller Clas Ohlson (koster rundt 60-70 kr.), og maler motiver eller ord på dem.
Se etter i gamle esker, i boder og på loftet etter ting du ikke bruker mer. Guttungen har kanskje noen leker han har vokst fra, men som er like hele og bare står og støver ned? Kanskje du finner en lampe som noen kan få bruk for, eller fine terracottapotter som bestemor kan ha i hagen sin? Dekorerer du dem så blir det dessuten en personlig vri på det. Men ikke gi bort ødelagte ting.
Man kan i familien eller vennegjengen avtale at istedenfor julegaver skal alle gi bidrag til et felles beløp til veldedig organisasjon (denne prøvde vi i familien vår, bare pass på at alle er enige på forhånd om hvilken organisasjon det er snakk om).
Jeg hørte om en familie en gang som hadde gjort noe lurt. Istedenfor at alle hadde en julegave til hver og en i familien, hadde alle én person hver de skulle gi noe til.
For eksempel: bestefar gir til Ole, Ole gir til tante, tante gir til Anne, Anne gir til mamma, mamma gir til pappa, pappa gir til bestefar osv. For at det skal bli rettferdig, bør fordelingen skje ved loddtrekning.
Hvorfor er det så skadelig med alt avfallet vi skaper? På denne linken kan du lese mer om dette og mer om alternative gavetips til barn: http://www.folkevett.no/miljoetips/barn/gaveideer-til-barn/
fredag 16. oktober 2009
Bryllupskort
Bryllupskort med rødfarger (21x13 cm):
Bryllupskort med blåfarger (21x13 cm):
torsdag 15. oktober 2009
Bursdagskort til Berit
Richards tante Berit fylte år for kort tid siden, og da fikk hun dette kortet i posten. Det var kjempemoro å scrappe litt igjen.
Forsiden på kortet:

Baksiden:

Jeg har brukt følgende utstyr:
(2-sidig kort; ca 14 x 15 cm:)
Ark fra Basic Grey 15x15 cm blokk: porcelain paper pad
MM: Spiral Journaling Book Rouge Paperie
Blomst fra Prima
Hjerte-splittbinders fra Making Memories
Klesklyper kjøpt på Lappemakeriet, Bærums verk
Plastikkbokstaver: Isicles fra KI Memories
Karen Foster: Scrappers Floss White
Knapp, blonde og bølgepapp
Forsiden på kortet:
Baksiden:
Jeg har brukt følgende utstyr:
(2-sidig kort; ca 14 x 15 cm:)
fredag 9. oktober 2009
Tyven, tyven
Som ivrige bloggfølgere har dere sikkert allerede lagt merke til at jeg i forgårs la ut en serie med 12 bilder av vår flotte 1-åring. Det jeg likevel ble overrasket og kanskje litt opprømt over, var at Aftenposten Nettutgaven tydeligvis også følger min blogg og bruker den som inspirasjon for artikler. Denne gangen om kandidater til årets fredspris. Som dere ser har Aftenpostens presentasjon og min 12-måneders-kavalkade åpenbare likheter. Jeg er smigret over at de brukte ideen min, men det er jo hyggelig om de i det minste legger igjen en kommentar og viser sin begeistring.

Hvem vinner Fredsprisen?

Hvem vinner Fredsprisen?
onsdag 7. oktober 2009
onsdag 30. september 2009
Til eventuelle smykketyver
mandag 28. september 2009
Selvpynta sko
onsdag 23. september 2009
Strikkebok
tirsdag 8. september 2009
torsdag 3. september 2009
Studiepoeng og relativisme
Jeg satt på lesesalen her en dag og begynte plutselig å telle på fingrene. Det er nå ganske nøyaktig 7 år siden jeg troppet opp på Blindern for første gang. Det første semesteret, de første timene og de første bøkene handlet om hva vitenskap er, hvordan vi kan vite noe om et fenomen, er noe sant bare fordi vi har sett det én gang, hva er vitsen med å forske, og så videre. "How will you look for it, Socrates, when you do not know at all what it is? How will you aim to search for something you do not know at all? If you should meet with it, how will you know that this is the thing that you did not know? " (Hentet fra Menos dialoger med Sokrates)
For en ung famlende student på 20 år fortonet disse store spørsmål seg forvirrende og kanskje litt deprimerende. Disse boklærde erfarne foreleserne stod der oppe på podiet og fremsatte for en bred forsamling av spente kunnskapshungrige studenter tesen om at det ikke var noen vits i å vite og søke kunnskap siden kunnskap ikke fins, og i beste fall er subjektiv. Hva var da vitsen med pensumbøkene, forelesere, utdanning og de grytidlige forelesningene på Chateau Neuf? (Heldigvis hadde vi samtidig seminargrupper i logikk hvor vi lærte at p og q hvertfall kunne være sanne, og matematikkens universelle formler kunne ingen kverulerende filosof rokke ved)
Så utover min første høst som student, når de tidlige morgenene ble kaldere og ettermiddagene ble kortere, vokste tanken på at all kunnskap er relativ og høyst usikker til undring over om det i det hele tatt var vits i å vite noe. Som i sin tur ble til tanker om at det muligens ikke var noen vits for meg å ta høyere utdanning. Jeg ville jo ikke finne ut noe likevel. Men jeg ble sittende på lesesalen, for jeg kom til at neste års pensum og deretter og deretter, måtte jo inneholde noe som kunne vekke meg. Noe av substans og verdi.
Nå har det altså gått 7 år, 350 studiepoeng er lagt bak meg, og vitenskapsfilosofibøkene er nok en gang på plass i hylla. Jeg har begynt på mitt siste avgjørende studieår (i denne omgang), og alt jeg har lært og forstått i bøker, forelesninger og praksis skal munne ut i Den Store Svenneprøven som den uhøytidelig kalles. Vitenskapsfilosofien er tilbake på pensumlistene det siste året av studiet som en slags paraply over prosjektet. For har jeg lært noe? Kan jeg overhodet si noe om de funnene jeg har gjort? Er dette kunnskap, har jeg drevet fagfeltet mitt fremover? Vil studien reise nye spørsmål, og vil det være sannhet jeg driver med og tøyler og analyserer? Formler, tall og begreper jeg sysler med, hvilken rot har de i virkeligheten? Det som iallfall er sant (for meg) er en følelse av å fullføre det jeg begynte på for evigheter siden, så får det være opp til noen andre å vurdere i hvilken grad kunnskapen er virkelig og har verdi.
For en ung famlende student på 20 år fortonet disse store spørsmål seg forvirrende og kanskje litt deprimerende. Disse boklærde erfarne foreleserne stod der oppe på podiet og fremsatte for en bred forsamling av spente kunnskapshungrige studenter tesen om at det ikke var noen vits i å vite og søke kunnskap siden kunnskap ikke fins, og i beste fall er subjektiv. Hva var da vitsen med pensumbøkene, forelesere, utdanning og de grytidlige forelesningene på Chateau Neuf? (Heldigvis hadde vi samtidig seminargrupper i logikk hvor vi lærte at p og q hvertfall kunne være sanne, og matematikkens universelle formler kunne ingen kverulerende filosof rokke ved)
Så utover min første høst som student, når de tidlige morgenene ble kaldere og ettermiddagene ble kortere, vokste tanken på at all kunnskap er relativ og høyst usikker til undring over om det i det hele tatt var vits i å vite noe. Som i sin tur ble til tanker om at det muligens ikke var noen vits for meg å ta høyere utdanning. Jeg ville jo ikke finne ut noe likevel. Men jeg ble sittende på lesesalen, for jeg kom til at neste års pensum og deretter og deretter, måtte jo inneholde noe som kunne vekke meg. Noe av substans og verdi.
Nå har det altså gått 7 år, 350 studiepoeng er lagt bak meg, og vitenskapsfilosofibøkene er nok en gang på plass i hylla. Jeg har begynt på mitt siste avgjørende studieår (i denne omgang), og alt jeg har lært og forstått i bøker, forelesninger og praksis skal munne ut i Den Store Svenneprøven som den uhøytidelig kalles. Vitenskapsfilosofien er tilbake på pensumlistene det siste året av studiet som en slags paraply over prosjektet. For har jeg lært noe? Kan jeg overhodet si noe om de funnene jeg har gjort? Er dette kunnskap, har jeg drevet fagfeltet mitt fremover? Vil studien reise nye spørsmål, og vil det være sannhet jeg driver med og tøyler og analyserer? Formler, tall og begreper jeg sysler med, hvilken rot har de i virkeligheten? Det som iallfall er sant (for meg) er en følelse av å fullføre det jeg begynte på for evigheter siden, så får det være opp til noen andre å vurdere i hvilken grad kunnskapen er virkelig og har verdi.
søndag 30. august 2009
lørdag 29. august 2009
Siste scrapping

Pappa, du er sprø

Vår gode solstråle
Moro, moro, moro :-)
tirsdag 25. august 2009
Spillbrikkeposer
fredag 21. august 2009
Kunstverket
lørdag 8. august 2009
Gode kinn
fredag 7. august 2009
Full fart forover

mandag 3. august 2009
Andreas 28 år
onsdag 29. juli 2009
Meg og mine besteforeldre
Denne layouten har også fått nytt "liv". Disse fine bildene, med Richard som blir holdt av besteforeldrene sine, fortjente en ny innpakning.
Utstyr jeg har brukt:
Nyfødt
På layouten over har jeg brukt:
fredag 24. juli 2009
Moro med babygym
Jeg har brukt:
Mønsterark: Blanche fra Melissa Frances
Papirbokstaver: Scarlet's Letter: Mini Monograms fra Basic Grey
Bokstavklistremerker: Making Memories: Sticker Tiny Alpha Brown Ledger
Splittbinders: Doodlebug
Bling: Kaiserschaft rhinestone gulgrønn
Div pynt kjøpt på Steffens Hobby, Oslo :)
mandag 20. juli 2009
Scrappeshopping på Steffens
søndag 19. juli 2009
Nye farger i hagen
Det er noe som stadig vekk blir forsømt her hjemme. Og det er vår egen lille grønne flekk og terrasse på 30 kvadratmeter. Den bittelille hagen og uteplassen som Andreas kjærlig omtaler som bakeovnen, og som mest brukes som ekstra bodplass og boltreplass for Mia. Jeg arvet dessverre ikke mammas grønne fingre, og aner ikke hvordan man skal ta vare på de skjøre vekstene som gjerne er forbundet med slike områder. Fjorårets stemorsblomster bodde for trangt, og ble så mange at de ble bittesmå. Og vi glemte dem. Margerittene ble brune, og så ble de grå og spøkelsesaktige. Vi glemte dem også. Tujabuskene kan brukes som klatretrær, og gresset er faktisk grønnere på andre siden. Det eneste vi har noenlunde kontroll på er urter. Gressløk, persille, oregano og timian vokser villig i hagen vår. Som kanskje reflekterer at vi har mer evner på kjøkkenet enn i hagen.
Men nå som sesongens store utflukt er unnagjort, og vi kan se frem til flere sommeruker i Oslo, har vi endelig forært hagen årets tilskudd av uteplanter. To margeritter, to spanske margeritter, en lilla petunia og en som ser ut som en minipetunia, men jeg vet ikke hva den heter. Og så har vi fått en herlig diger spirea av foreldrene mine :-) Utsikten fra stuevinduene våre er nå glad og fargerik, og ikke lenger et grått og trist minne om fjorårets mislykkede prosjekter. Hagen er plutselig mer hage, og sommeren mer sommer. Jippi, det er så skjønt når det spirer at jeg vurderer anskaffe meg Hjemmets hagebok, og bare til info så ønsker jeg meg platting til bursdagen. ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)