Det er noe som stadig vekk blir forsømt her hjemme. Og det er vår egen lille grønne flekk og terrasse på 30 kvadratmeter. Den bittelille hagen og uteplassen som Andreas kjærlig omtaler som bakeovnen, og som mest brukes som ekstra bodplass og boltreplass for Mia. Jeg arvet dessverre ikke mammas grønne fingre, og aner ikke hvordan man skal ta vare på de skjøre vekstene som gjerne er forbundet med slike områder. Fjorårets stemorsblomster bodde for trangt, og ble så mange at de ble bittesmå. Og vi glemte dem. Margerittene ble brune, og så ble de grå og spøkelsesaktige. Vi glemte dem også. Tujabuskene kan brukes som klatretrær, og gresset er faktisk grønnere på andre siden. Det eneste vi har noenlunde kontroll på er urter. Gressløk, persille, oregano og timian vokser villig i hagen vår. Som kanskje reflekterer at vi har mer evner på kjøkkenet enn i hagen.
Men nå som sesongens store utflukt er unnagjort, og vi kan se frem til flere sommeruker i Oslo, har vi endelig forært hagen årets tilskudd av uteplanter. To margeritter, to spanske margeritter, en lilla petunia og en som ser ut som en minipetunia, men jeg vet ikke hva den heter. Og så har vi fått en herlig diger spirea av foreldrene mine :-) Utsikten fra stuevinduene våre er nå glad og fargerik, og ikke lenger et grått og trist minne om fjorårets mislykkede prosjekter. Hagen er plutselig mer hage, og sommeren mer sommer. Jippi, det er så skjønt når det spirer at jeg vurderer anskaffe meg Hjemmets hagebok, og bare til info så ønsker jeg meg platting til bursdagen. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar