Duk med stemorsblomster

Her er duken mamma fikk i julegave jula 07. Fikk litt hjelp til å sy kanten rundt, siden jeg er så talentløs på symaskin at jeg ikke engang fikser en liten rett søm. ;)

Lappetur

På tirsdag var jeg så heldig å bli med Sølvtråden Lappelag på utflukt til Bærums Verk. Sølvtråden Lappelag er syklubben til mamma. De spesialiserer seg på lappeteknikk og lager mye flott!

På Bærums Verk finnes det en stoffbutikk som heter Lappemakeriet. Selv er jeg ikke noe sytalent, så jeg diltet etter mammas syklubb mens jeg gjorde sosialantropologiske studier. De om lag 15 damene som dro på tur sammen kunne fint slå i hjel en time på den trange butikken, og gå på safari blant stoffene, knappene, mønstrene, båndene, trådene og alt det andre utstyret som inngår i en sånn hobby. Som stoffavhengige damer flest kunne de ikke få nok av å lete gjennom rad på rekke med farger og mønstre for inspirasjon til neste syprosjekt. Selv er jeg veldig glad i scrapbooking, og tar med meg ideer derfra inn i papirenes verden.


Neste post på programmet var en utstilling med lappetepper, duker, klær o.l. laget av rester av brukte klær. Syklubbdamene ble inspirert av f.eks. et konfirmasjonsteppe som besto av firkanter av klær, sekker og andre minner fra barndommen. Teppet var supplert med mønstre av elementer barnet hadde interessert seg for, for eksempel hester. En annen hadde sydd kjolen hun brukte da hun var liten baby inn i et lite teppe. Veldig stilig. Var det noe å gjøre med brudekjolen som bare henger inni skapet? Kanskje jeg må børste støv av symaskina, legge sammen et par stoffer, og se hva som skjer.

Ny sykkel!

Jeg var så uheldig i fjor at jeg mistet sykkelen min. Sameiet hadde opprydning i sykkelbodene, og sendte ut et skriv om at alle måtte fjerne sine sykler den 6. oktober 2008. Sykler som ikke ble hentet ville ende sine dager på Haraldrud gjenbruksstasjon. Dette hendte nøyaktig en uke etter at Richard ble født, og sykler, sykkelboder og søppelfyllinger var på det tidspunktet så langt unna bevisstheten min som eksamen typisk er i starten på semesteret. Dermed forsvant mitt godt brukte arvegods - ikke det at jeg var noen utpreget syklist - men jeg hadde utviklet et slags kjærlighetsforhold til den likevel. Den hadde tross alt tjent som transportmiddel til og fra praksis gjennom hele graviditeten.

Litt bittert å oppdage at sykkelen var forsvunnet. Men samtidig kan en forstå sameiets ønske om å rydde opp etter at folk har flyttet fra syklene sine gjennom årenes løp. Gleden var derfor stor over å finne en ny beskjed fra sameiet forrige uke. Sykler som var i god stand hadde sluppet turen til Haraldrud, og ville auksjoneres bort ved bommen mandag kl 19. Siden jeg og Richard var i Kongsberg, tok kjæresten min med min sykkelentusiastiske svigerfar for å kikke på auksjonen, i mitt sted. Sykkelen min var dessverre ikke å finne, men mange andre sykler sto klare til å overta etter den tapte forgjenger. 400 kroner var prislappen på en tilsynelatende flunkende ny Diamant Diva offroad damesykkel, med 24 gir og dempegaffel. Ved første øyekast ble det antatt at kulelageret på forhjulet måtte byttes ut, men etter handelen ble det konstatert at alt som skulle til var å stramme noen muttere. :) Svigerfaren min smurte, pusset og gnikket den til den skinte som en Diamant skal, sendte meg vedlagte MMS og dro hjem til Trondheim før jeg rakk å takke skikkelig. Da jeg kom hjem i dag skjønte jeg at jeg hadde vært riktig heldig - både på den ene og den andre måten.

Ærlighet i handelsbransjen

Endelig har bransjen blitt lei av klisjéene "latterlig lavere priser", "enda latterlig lavere priser" og "så lave priser at du trenger spade for å finne dem", og andre svulstige slagord som skal gjøre at vi velger akkurat det produktet. Nå har de funnet på noe nytt. Og dette er faktisk helt nytt. Ærlighet svart på gult på prislappen! Ingen har tenkt på det før. Jeg måtte stoppe opp og tenke meg om, og ta dette bildet, og dermed vekket produktet min interesse. Det blir spennende å se hvordan det går med omsetningen på disse!

Kaka til Åse

Når en først skal lage kake til sin kjære søster, hvorfor ikke lage en kake hun kommer til å huske en stund? Da Åse skulle feire bursdagen sin i påska i fjor, satte jeg og min kakeglade bedre halvdel oss ned og lagde en liste over ting Åse hadde en spesiell forkjærlighet for. Øverst på lista kommer brettspill, siden Åse m/fam. er spillmakere og spillofile, men kaker med spilltema eksisterer og har eksistert i utallige utgaver i familien opp gjennom tidene. Et par imponerende eksempler kan her beskues, og undertegnede kan bevitne at de falt i smak.

(F.v. brettspillene Settlers og Carcassonne i kakeform, laget av Åse og Henrik)

Siden spilltema for kakebakst var oppbrukt, måtte vi gå lenger ned på lista. Nr. 2-5 var marsipan, sjokolade, mandelegg fra Anton Berg og bobleplast. Jo kakegladere kokker, jo mere kakegalskap, så det måtte bare bli bursdagskake med marsipanlokk, sjokolade-"reir" med mandelegg, og et rødt gelélag som har stivnet over bobleplast og er hvelvet over kaka. Det var den rareste (og kanskje styggeste) kaka gjestene hadde sett, og heldigvis falt den i smak hos jubilanten :-)

Litt farge på veggen

Da vi bodde i Bjørndal hadde vi mye mer veggplass enn vi har nå. Faktisk så mange hvite vegger at jeg fikk i oppdrag å lage kunst til å ha på veggen. Her er bildene jeg malte.

Mobilbeskyttere

En periode hadde jeg det gøy med å strikke små poser til å mobilen i. Dekorerte dem med knapper av ulik utforming og ga dem bort i gave. Ble litt lei etter hvert siden det var så mange anrop jeg ikke rakk å ta siden mobilen var så godt innpakket...