På Bærums Verk finnes det en stoffbutikk som heter Lappemakeriet. Selv er jeg ikke noe sytalent, så jeg diltet etter mammas syklubb mens jeg gjorde sosialantropologiske studier. De om lag 15 damene som dro på tur sammen kunne fint slå i hjel en time på den trange butikken, og gå på safari blant stoffene, knappene, mønstrene, båndene, trådene og alt det andre utstyret som inngår i en sånn hobby. Som stoffavhengige damer flest kunne de ikke få nok av å lete gjennom rad på rekke med farger og mønstre for inspirasjon til neste syprosjekt. Selv er jeg veldig glad i scrapbooking, og tar med meg ideer derfra inn i papirenes verden.
Neste post på programmet var en utstilling med lappetepper, duker, klær o.l. laget av rester av brukte klær. Syklubbdamene ble inspirert av f.eks. et konfirmasjonsteppe som besto av firkanter av klær, sekker og andre minner fra barndommen. Teppet var supplert med mønstre av elementer barnet hadde interessert seg for, for eksempel hester. En annen hadde sydd kjolen hun brukte da hun var liten baby inn i et lite teppe. Veldig stilig. Var det noe å gjøre med brudekjolen som bare henger inni skapet? Kanskje jeg må børste støv av symaskina, legge sammen et par stoffer, og se hva som skjer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar