Jeg var så uheldig i fjor at jeg mistet sykkelen min. Sameiet hadde opprydning i sykkelbodene, og sendte ut et skriv om at alle måtte fjerne sine sykler den 6. oktober 2008. Sykler som ikke ble hentet ville ende sine dager på Haraldrud gjenbruksstasjon. Dette hendte nøyaktig en uke etter at Richard ble født, og sykler, sykkelboder og søppelfyllinger var på det tidspunktet så langt unna bevisstheten min som eksamen typisk er i starten på semesteret. Dermed forsvant mitt godt brukte arvegods - ikke det at jeg var noen utpreget syklist - men jeg hadde utviklet et slags kjærlighetsforhold til den likevel. Den hadde tross alt tjent som transportmiddel til og fra praksis gjennom hele graviditeten. Litt bittert å oppdage at sykkelen var forsvunnet. Men samtidig kan en forstå sameiets ønske om å rydde opp etter at folk har flyttet fra syklene sine gjennom årenes løp. Gleden var derfor stor over å finne en ny beskjed fra sameiet forrige uke. Sykler som var i god stand hadde sluppet turen til Haraldrud, og ville auksjoneres bort ved bommen mandag kl 19. Siden jeg og Richard var i Kongsberg, tok kjæresten min med min sykkelentusiastiske svigerfar for å kikke på auksjonen, i mitt sted. Sykkelen min var dessverre ikke å finne, men mange andre sykler sto klare til å overta etter den tapte forgjenger. 400 kroner var prislappen på en tilsynelatende flunkende ny Diamant Diva offroad damesykkel, med 24 gir og dempegaffel. Ved første øyekast ble det antatt at kulelageret på forhjulet måtte byttes ut, men etter handelen ble det konstatert at alt som skulle til var å stramme noen muttere. :) Svigerfaren min smurte, pusset og gnikket den til den skinte som en Diamant skal, sendte meg vedlagte MMS og dro hjem til Trondheim før jeg rakk å takke skikkelig. Da jeg kom hjem i dag skjønte jeg at jeg hadde vært riktig heldig - både på den ene og den andre måten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar