Huset med drømmene

Det var en gang et hus i Drammen. Det var et fint, stort hus som hadde god plass til en families drømmer og forventninger. Huset hadde kjeller, loft og mange spennende rom, en koselig hage og lå fint til. Selv tenkte det at det godt kunne tenke seg å få gulvene krabbet rundt på av en liten tass på halvannet år. Og de to voksne kunne godt få sitte på terrassen om kvelden og se utover byen med alle lysene. Ja, huset hadde mange tanker. Når den lille tassen ble større, skulle han utforske alle husets krinker og kroker. Han skulle få leke mørkgjemsel på loftet, og bygge hule under trappa i kjelleren. Han skulle springe om kapp med hunden i hagen, og klatre høyt i trærne mens hunden stod og logret på bakken under. Huset var sikker på at den lille familien kom til å ta godt vare på det. Og mange kom for å kikke på huset, til og med den lille familien med den søte gutten, og huset håpet at de ville like det, for det visste at de kunne få mange fine år sammen. Husets hjerte banket varmt og høyt. Men dagen etter kimte telefonen i ett sett i huset, og det var ikke den lille familien som ringte sist. "Jeg håper de finner et annet hus som vil ta godt vare på dem", tenkte huset. "Og at de blir like lykkelige der som de hadde blitt hos meg."