torsdag 2. april 2009

I am legend (på blu-ray, må vite)

Denne filmen så vi i forgårs på vår nye hjemmekino (eller teknisk sett er det ikke hjemmekino, presiserer min kjære, men man kommer vel i nærheten når man ser det på prosjektor og det feiende flotte blu-ray-formatet hvis bildekvalitet gir en følelse av at Will Smith er i stua di, man er personene på "lerretet", jorden er faktisk i ferd med å gå under, og det eneste som står i hodet på deg er å finne denne vaksinen mot det grusomme viruset som har tatt nærmest hele jordens befolkning av dage).

År 2012 og menneskeheten er truet av en grusom epidemi som gjør ofrene til menneskeetere. Man trodde man hadde utviklet en kur mot kreft, men noe slo feil, og alt er i ferd med å gå under. Will Smith spiller forskeren Neville som er eneste gjenlevende menneske i verden, og av en eller annen grunn immun. Han forsøker desperat å finne en vaksine mot epidemien. Han er alene i verden, og alt han var glad i er forsvunnet.

Et fryktelig bilde. Det sterkeste med denne filmen var kanskje å se den travle storbyen New York forvandlet til et øde landskap med skyskrapere, en millon forlatte butikker, tomme leiligheter, øde gater. Men ingen mennesker. Helt livløst. Og den ene mannen som kjørte som en villmann gjennom de forlatte gatene, ensom og desperat, et utrolig trist syn. 

Kunne sikkert fortsatt i evigheter med de sterke bildene som sitter igjen fra denne filmen. Filmen var gripende på mange måter. Å se for seg en verden tom for mennesker. Å fundere på hva som kan skje når vi forsøker å kurere sykdom. Å forestille seg hvordan det vil være å være siste menneske på jorden. Men samtidig var filmen vanvittig grotesk. De muterte ofrene for viruset kjente ingen grenser i jakten på friskt blod. Dette kunne vært tonet ned for min smak. Man trenger ikke litervis med blod og gørr for å lage en skummel film. Stillheten og ensomheten som preget det nye livet på jorden var nok til å få hårene til å reise seg. 

Will Smith bar historien bra. Det må være krevende å gjøre mye av filmen alene, med ingen andre karakterer å spille på. Barsk og følsom på samme tid. Det var ekte, grundig arbeid.

Ingen kommentarer: