I alle hjem finnes vel disse hårete, ekle skapningene. Men vi har visst kjøpt et hus hvor slike trives bra. Så omtrent hver eneste dag hører Andreas et skrik fra meg, og han reagerer knapt mer. "Edderkopp?" mumler han. Jeg repliserer "KOM DEG HIT MED STØVSUGER'N!" Jeg er nemlig ekstremt redd for de åttebeinte krypene. Har alltid vært det, og pappa har lært meg opp til at det bare er å rope, så blir de eliminert.
Min bedre psykologhalvdel mener imidlertid at jeg nå er så stor at jeg burde ta fluesmekkeren i egne hender, slik som jeg til en viss grad har klart med vepsefobien min. (Jif baderom-flaske og avispapir er uhyre nyttig når augustvepsene er på sukkerjakt i stua vår) Men edderkoppskrekken er nok en tanke mer resistent enn vepsefobien. Bare podens uskyldige nynning på "Lille Petter edderkopp" får det til å gå kaldt nedover ryggen min.
Det må for øvrig skytes inn at det ikke er snakk om noen bittesmå utgaver av arten, nei da. Disse er av de store hårete, med svær brunsvart kropp, og det sier tasletasletasle når de flykter fra støvsugern.
Det ser ut til at de har kommet for å bli, men det har jeg også, så jeg skal ta opp kampen mot fobien og mot arten. Skadedyrbekjemperen begynner herved sin utdannelse, og hun er tusen ganger større og sterkere, om jeg ikke er fullt så stygg og hårete. Veien mot fullført fagbrev i edderkopputryddelse går via følgende skritt (mellom hvert skritt dør en edderkopp):
1. Få Andreas til å ta bilde av uhumskhetene
2. Ta bilde av en sjøl
3. Se på bilder av edderkopper uten å skrike
4. Skrive seriøs artikkel om edderkopp og legge ut på bloggen
5. Kunne gå forbi en edderkopp og late som den ikke er der
6. Se på edderkoppen og si "se, der er en edderkopp, den er ikke farlig, den veier 1 gram" og andre fakta, uten å skrike eller flykte
7. Dikt om edderkopp (bloggpublisering)
8. Ta en edderkopp med støvsuger'n
9. Eliminere en edderkopp med hendene (avispapir etc)
(Askimedderkopp. Denne edderkoppen lever heldigvis ikke mer.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar