Jeg har nettopp hatt gleden av å bli kjent med en slik en som på bildet, nemlig Siemens Tørketrommel. Den står ved siden av kompisen Miele Vaskemaskin, og begge har for vane å slenge tøyet hit og dit sånn at vi skal få reine, tørre klær.Miele Vaskemaskin er riktignok også fantastisk, men vaskemaskiner har vært på bekjentlisten i lengre tid. Dermed er entusiasmen for lengst erstattet med dempede trekk på smilebåndet når det nyvaskede tøyet vandrer fra trommelen og ned i balja.
Vel, Siemens er så elskverdig å spare meg for enkelte av husmoryrkets tradisjonelle plikter;
- å slåss med å sette opp tørkestativet
- å henge opp tøyet uten at de nyvaskede sokkene faller i gulvet
- å sørge for at bukser og tynne trøyer henger på annenhver spile slik at det tar kortere tid å tørke det
- å gå over med jevne mellomrom for å undersøke om det er tørt, bare for å oppdage at sokkene er tørre, mens buksene fremdeles er fuktige
Alt dette visste jeg om tørketromler, og det var alt min kriblende mage forventet da Ole Bole fra Expert bar den 53 kilo tunge greia inn på vaskerommet vårt. Men da sokkevasken var ferdig ekspedert fra Miele til Siemens, og kjerringa satte seg ned for å sortere årets Sokkehaug (eller Lesteberg som man også kan oversette det med), måtte hun finne én feil. Ikke klisjéen den manglende sokk, eller den røde sokken som farget hele hvitvasken rosa, men sokkene uten Mia-DNA. Vi har nemlig alltid hatt gleden av sokker med Mias koselige, hvite, og akk så irriterende pelshår, uansett hvor mye vi piller dem av før vask! Men den fantastiske tørketrommelen hadde altså samlet all pelsen oppi lofilteret, og der skal jeg love deg det var nok til å strikke både en og to sokker. ;) For en ung husmor var dette en helt fantastisk husmoropplevelse, på linje med bakepulver som fjerner fastbrent mat i steikepanner og gryter, eller yoghurt som rengjøringsmiddel i kjøleskapet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar