Sjokolade

Å lete etter empiri som begrunner handingene dine, kalles i vitenskapsteoriens verden for induksjon. Det er med andre ord ikke noe i veien for å finne gode argumenter for å kose seg litt ekstra på en vanlig hverdag. Hvis du for eksempel bare må ha en sjokolade, kan en god grunn være at du er sulten. Hvis du ikke er sulten, kan det tenkes at du fortjener det siden du akkurat har levert hjemmeeksamen. Om hjemmeeksamen slett ikke gikk så bra, og du egentlig skammer deg litt over å ha levert tidenes mest usammenhengende tekst med åpenbare paralleller til en raggsokk strikket av restegarn i både ull, nylon, bomull og tanntråd, kan det tenkes det er litt synd på deg, og du trenger sjokoladesøt trøst. Har du derimot ikke levert eksamen, men er uproduktiv og kjeder deg, kan sukkeret i sjokoladen få fart på energien. Og er det egentlig så sikkert at sjokolade er så innmari fælt for tennene? Ta en bit og finn det ut. Enhver handling du foretar deg og enhver påstand bør underbygges empirisk. For en positivist er bare det observerbare sant og sikkert, og er sjokoladen borte, kan ingen vite at du har spist den.

Huset med drømmene

Det var en gang et hus i Drammen. Det var et fint, stort hus som hadde god plass til en families drømmer og forventninger. Huset hadde kjeller, loft og mange spennende rom, en koselig hage og lå fint til. Selv tenkte det at det godt kunne tenke seg å få gulvene krabbet rundt på av en liten tass på halvannet år. Og de to voksne kunne godt få sitte på terrassen om kvelden og se utover byen med alle lysene. Ja, huset hadde mange tanker. Når den lille tassen ble større, skulle han utforske alle husets krinker og kroker. Han skulle få leke mørkgjemsel på loftet, og bygge hule under trappa i kjelleren. Han skulle springe om kapp med hunden i hagen, og klatre høyt i trærne mens hunden stod og logret på bakken under. Huset var sikker på at den lille familien kom til å ta godt vare på det. Og mange kom for å kikke på huset, til og med den lille familien med den søte gutten, og huset håpet at de ville like det, for det visste at de kunne få mange fine år sammen. Husets hjerte banket varmt og høyt. Men dagen etter kimte telefonen i ett sett i huset, og det var ikke den lille familien som ringte sist. "Jeg håper de finner et annet hus som vil ta godt vare på dem", tenkte huset. "Og at de blir like lykkelige der som de hadde blitt hos meg."

Buhu

Noen dager er bare litt sånn.

Trilletur med farmor

Denne fargerike layouten viser Richard og farmor på trilletur i Trondheim i sommer.

Året hjemme med mamma

Nyeste layout til albumet "Boken om meg". Bildene er fra i sommer. Det står litt om hva Richard og mammaen hans fant på da de var hjemme i barselpermisjon. Og litt om hva Richard var mest interessert i da han var baby.

Gårsdagens farsdag

Tenk at herren i huset er blitt så gammel at han har feiret sin andre farsdag! ;) Det er så utrolig at han måtte ta imot konas rablerier på et hjemmelaget stykke papir.




Og til og med ble han pent nødt til å spise denne kaka hvor det til oppklaring skal stå "pappa" og det skal liksom være et hjerte.

Gammel nyhet blir som ny i mangel av godt alternativ

Siden jeg sitter her på lesesalen og ikke gidder å åpne bøkene, så kunne jeg like gjerne skryte av vårt siste innfall på kjøkkenet. Nå er denne nyheten snart 1 måned gammel, så de fleste potensielle lesere av denne bloggen vil kanskje himle med øynene og si "velkommen etter, Eli...", men jeg hadde bloggabstinenser, så gamle nyheter får duge inntil kreativitetens demning brister igjen.


Ja altså, for den som lurte, "nyheten" er de blå flisene mellom benken og overskapene, og ikke minst fugemassen som pryder de 3 millimeterne mellom hver enkelt flis.

Scrappegøy

Nå har jeg fått masse nytt å scrappe med, så nå kan vinteren bare komme ;)