lesesalsplassen

opp en oktobermorgen
tidlig, før alle andre
trosset tokter og tanntrass fra ettåringen
og endelig levert i barnehagen

går jeg inn døra på Helga Eng
en lav summing fra morgentrøtte studenter
nytraktet kaffe og boller dufter lovende om en effektiv studiedag

jeg vet det vil komme en tid utpå våren
kanskje en uke før levering
når inspirasjonen er død
og lesesalen lukter kaffesøl og nedbitte blyanter
og alt du hører er tunge tastaturtrykk og frustrert riving i håret
ord som disse er en glemt provokasjon

men lesesalsplassen er bare min
og ikke klissete barnehender sin
i stillheten og roen hvor bøkene står oppstilt
alfabetisk eller hvert fall i en slags orden

en tidlig morgen
utenfor kan bare verden haste forbi
jeg sitter her - bare meg og kaffen
og den boblen av glede når jeg oppdager
at bokskapsnøkkelen dessverre er igjen hjemme
der et sted