Når det piper i...

Dette er historien om den mystiske pipelyden. Den mystiske pipelyden dukket opp i ettermiddag da Richard og jeg akkurat gikk inn døra hjemme. Vi hadde vært ute hele formiddagen og kom hjem til øredøvende høyfrekvent pipelyd i leiligheten. Det ljomet i alle rom, men vi kunne etter hvert lokalisere at det kom fra gangen, så vi lukket døra til gangen og oppholdt oss heller i leiligheten. Uten at vi helt kunne skjønne hva denne irriterende ulyden kom av. Mia syntes heller ikke det var videre morsomt å høre på.

Etter hvert kom Richards pappa hjem fra praksis. Han la umiddelbart merke til det irriterende bråket, som nå hadde forflyttet seg ut av gangen, og begynte straks å gå systematisk til verks, som han alltid gjør når han skal finne ut av ting. Han lurte først på om det kunne komme fra radiatorene (som tidligere har vært opphav til flere mystiske lyder i vår lille trange bolig). Han gikk fra rom til rom, og kunne konstatere at vårt soverom og Richards rom var pipefrie rom. I hagen derimot, kunne han godt høre lyden. Han forsøkte å skru av sikringen, men lyden var stadig på plass. Ikke var det oppvaskmaskin, vaskemaskin, TV, PC-er, lamper eller røykvarslere. Vi konkluderte med at det antakeligvis kom fra et eller annet som hadde med en ventilator på taket av blokka eller noe. Eller kanskje naboen hadde latt en kran stå og gå, og så forplantet det seg i rørsystemene... (eller kanskje litt søkt det siste, men enhver hypotese var verdt å utforske) Jeg var på Andreas og sa at han straks måtte snakke med styret om dette bråket, for jeg kjente at hodet mitt ikke orket timesvis eller dagesvis med kontinuerlig tinnitus. Den tapre mannen han er, dro han på befaring rundt omkring blokka for å finne årsaken. Han ringte på hos styrelederen, som ikke var hjemme. Jeg var også på befaring, og ringte på hos naboen over (siden han ofte underholder oss med Carola og Vikingarna, kunne det hende han også hadde andre underlige CD-er i CD-samlinga si). Men han var ikke hjemme, så jeg ble ikke noe klokere. Dessuten tok jeg en kjapp tur opp i femte etasje for å undersøke om det satt en pipemaker på toppen av blokka. Tilbake i leiligheten klødde vi oss i hodet. Ingen var noe klokere.

Siden stua og kjøkkenet var umulige oppholdsrom for en som ønsker å beholde hørselen lengst mulig, tok jeg med meg Richard inn på soverommet for å gi ham middagsgrøten sin der. Men da var jammen den mystiske pipinga forflyttet seg inn dit også. Andreas gikk ut i stua. - Endelig avtok det litt, sa han. - Avtok, tuller du? sa jeg. - Jeg holder ikke ut, det er verre enn noen gang. - Det er vel noe som forplanter seg i veggene, sa han. - Det forflytter seg vel litt rundt alt etter frekvensen eller noe sånt. Forhåpentligvis kommer hvem-det-nå-er-nabo-som-har-stelt-dette-i-stand hjem fra jobb snart og oppdager at han har glemt å slå av kaffekjelen eller vannkrana eller hva det nå er. Så slutter det. - Hva det enn er orker jeg ikke være her og høre mer på dette, sa jeg. - Vi tar en tur på McDonald's eller noe, og forhåpentligvis er det over når vi kommer hjem.

Så vi pakket med oss både baby, bilsete, barnevogn og hund (stakkars, hun skulle få slippe å være hjemme og høre på det greiene), og i det vi satte oss inn i bilen måtte vi le. Vi syntes vi fortsatt hørte uhumskhetene. - Nå har det sikkert forplantet seg et eller annet mystisk sted i hodet på oss, sa jeg. - Mon tro om det noen gang forsvinner derfra?

Vi kjørte et par hundre meter og syntes fortsatt vi kunne høre det, med motordur i bakgrunnen og allting. - Kanskje det er noe industri i området som skaper den der pipelyden? lurte Andreas på. - Så forplanter det seg i radiatorrøra i leiligheten eller noe. Men da vi hadde kommet til Alna senter og parkerte, kunne vi fortsatt merke en svak piping. - Er det Alnaterminalen som lager bråket, eller er det vi som har mistet grepet om virkeligheten? spurte jeg. - Kanskje vi skal spørre noen andre gjester der inne på McDonald's om de også hører en rar mystisk pipelyd?

Men vi spurte ikke noen, for da vi (Mia lå igjen i bilen) var kommet inn på McDonald's var bråket endelig over. Ingen pipelyd, bare mas og kav fra sultne unger i kø på McDonald's og unge ansatte som tok imot bestillinger og ropte beskjeder inn til burgerpakkerne på innsiden. Det var en herlig pipefri time.

Merkelig nok var den mystiske lyden tilbake da vi satte oss inn igjen i bilen og skulle vende snuta hjemover. - Er det Mia det kommer fra? undret jeg. - Har hun spist en vekkerklokke eller noe? Mia virka helt fin, heldigvis, så vi slo det raskt fra oss. Hele veien hjem småpludret Richard for å overdøve bråket, men vi syntes likevel at noe høyfrekvent trengte gjennom.

Da vi var tilbake i garasjen, og lesset baby, bilsete, barnevogn og hund ut av bilen, tok vi ut en og en ting for å eliminere lydkilder. Mia hadde vi allerede sjekket, hun hadde verken spist noen pipeleke eller hadde halsbånd med lyd og lys som hadde hengt seg opp. Richard var pratsomheten selv, men han lagde heldigvis ikke pipelyd. Hva med vognbagen? Nei, den var pipefri. Understellet? Nei. Men stellebagen som vi alltid har med når Richard skal være med noe sted, den ga fra seg en mystisk gjennomtrengende øredøvende irriterende gneldrelyd... Hva kunne dette være? Jeg tømte ut innholdet i baksetet. Ut med gulpekluter, bleier, våtservietter, leker, kremer, klær, nøkler, lommebok og mobil. Mobilen. Min gamle utbrukte mobil lagde det skrekkelige bråket. Den lille dingsen. Ikke rart den var i ferd med å dø av batterimangel, den hadde pepet hele ettermiddagen.

Hvordan i huleste hadde den lille greia fått oss til å holde oss for ørene og klø oss i hodet hele ettermiddagen, fly fra rom til rom på jakt etter kilden, opp og ned etasjene på utkikk etter ventilatorer, kjøletårn og industribråk, til og med fått oss til å flykte fra leiligheten for å komme oss bort fra den, - og den var med hele tiden, sa ingen ting. Det vil si - det gjorde den - på sitt vis. Men lyden hadde antakelig vært så gjennomtrengende, høyfrekvent og diffus at vi ikke hadde klart å lokalisere at den hele tiden kom fra stellebagen på vogna, unntatt da jeg hadde den i lomma. Ikke rart jeg var hakket mer frustrert enn Andreas, jeg hadde det jo med meg over alt hvor jeg enn løp på hysterisk pipejakt.

Så lo vi. Og vi ler litt fortsatt. Og syns egentlig det er ganske greit at ikke styreleder'n eller nabo'n var hjemme da vi ringte på før i dag.